Sjøbod i osp

Foto: Ragnar M. Næss

Sjøboden står ved Oslofjorden nær sjøkanten og har vært utsatt for storm og regn, sol og sjørokk gjennom nesten 10 år. Kledningen er uten sprekkdannelse og har en vakker, grå patinert overflate. Både kledning, spikerslag og reisverk er i osp. Mellom de liggende kledningene er avstandsknotter som sørger for at materialene blir godt utluftet og får anledning til raskt å tørke opp. Ospekledningen er praktisk talt vedlikeholdsfri og blir ikke angrepet av det fryktede insektet husbukken.

Nærbilde av sjøbod

Foto: Ragnar M. Næss

 

 

Samme  sjøbod som i eksempelet over. Bildet er tatt av den veggen som er mest eksponert mot sjø og vind

150 år gml. ospevegg (til høyre)

Fra Agatunet, sørfjorden ved Odda

 

 

 

 

Ringshaug skole i Tønsberg

Ospekledning på Ringshaug Skole. Ytterkledning i osp er her 3 år gammel.

Foto: Rmn

 

 

 

 

 

 

 

Lodge Alpin, Kvitfjell

Eieren Ole Kristian Furuseth i døråpningen

Foto: Espen Grønli

 

 

 

 

 

 

Ospevegg i Holmenkoll-anlegget

Foto: Rmn

 

 

 

 

 

 

 

 

Hytte på Asmaløy på Hvaler

Liggende ubehandlet ospekledning Produsent: Fange Sag

 

 

 Jærmuseet med ospekledning.

Jærmuseet i kveldsol

Foto: Christoffer Aas Clementz

Jærmuseet, Hå på Jæren er et vakkert bygg med  kledning i ubehandlet osp. Ospekledningen tar raskt til seg fuktighet, noe som fører til en viss fargeforandring. Hvis kledningen er riktig montert som her, vil den også raskt avgi fuktighet og tørke opp. Kledningen monteres slik at den ikke blir utsatt for konstant jordfuktighet og med en liten glippe mot f.eks. vinduer og dører slik at fukten lett slipper ut av veden.

 

Jærmuseet ospekledning

Foto: Målfrid Grimstvedt, Jærmuseet

Jærmuseet ble oppført i to byggetrinn, det første i tiden 1994 til 1995 og det andre i 2001-02. Arkitektgruppen for Jærmuseet har vært Siv.ark.MNAL Einar Myklrebust, Siv.ark.MNAL Lars Hallgren, Siv.ark.MNAL Thomas Helliesen, Siv.ark.MNAL Arne Tveit.
Dimensjonene på kledningen er: bredde 10, 15 og 20 cm, tykkelse: 3 cm.
Øydna Sagbruk AS har levert materialene.

Erfaringer:

Jærmuseet ospekledning

Foto: Målfrid Grimstvedt, Jærmuseet

 

Der kledningen går for langt ned mot bakken er det problem med råte, på grunn av vannsprut fra bakken. (Fagfolk mener at minste avstand til bakken bør være 30 cm, helst 50 cm for å unngå råte.)

 

 

Jærmuseet ospekledning

Foto: Målfrid Grimstvedt, Jærmuseet

Ospematerialer kan bli utsatt for råte dersom vannet ikke får renne vekk, slik at oversiden til stadighet er fuktig.  Handrekke (håndløpere) kan være utsatt for slik fuktighet som fører til råte.   

 

 

 

Øydna-kledning Osp

Jærmuseet

 

 

 

 

 

Øydna-kledning Osp

Jærmuseet

 

 

 

 

Øydna-kledning Osp

Jærmuseet

 

 

 

 

 

 

'

 

Ospekledning bolig

Vaktheia på Hisøya Produsent: Setesdalsveden

 

 

 

 

 

Villmarkspanel i osp

2 år gammel naturlig grånet ospepanel og vannbord i ubehandlet eik Produsent: Setesdalsveden

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Osp tårnkuppel

Produsent: Timber AS

 

 

 

 

Kuppel i osp

Produsent: Timber AS

 

 

 

 

 

Ospekuppel underveis

Produsent: Timber AS

 

 

 

 

 

 

 

Spontak leggeanvisning

Foto: Treformidling Nord AS

 

 

 

 

 

Spontak

Foto: Treformidling Nord AS

 

 

 

 

 

 

Andslimoen sykehjem

Ubehandlet ospekledning Treformidling Nord AS

 

 

 

 

 

Andslimoen sykehjem

Liggende ubehandlet ospekledning. Treformidling Nord AS

 

 

 

 

Ospekledning fersk ubehandlet

Foto: Treformidling Nord AS

 

 

 

 

 

 

 

Ospekledning fersk ubehandlet

Foto: Treformidling Nord AS

 

 

 

 

 

Ospekledning ubehandlet

Gråningen er begynt

Foto: Treformidling Nord AS

 

 

 

 

 

Ospekledning ubehandlet

Foto: Treformidling Nord AS

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Veksthuset i Bardu

Kledning nederst i osp, øverst i furu. Treformidling Nord

10 år gammel prøvevegger i osp i Aust-Agder

10 år gml. ospekleding, sydvendt i Lillesand

Foto: Trygve Raen

Agder Tresenter

satte i 1994 opp to serier med prøvevegger i osp.
Prøveveggene besto av ulike paneltyper, både liggende og stående. En prøvevegg står i skogkanten ved Birkenes Bygdemuseum og den andre ved kysten i Sangereid, Lillesand i Aust-Agder.
Ospematerialene ble levert av Øydna Sagbruk AS.
Trygve Raen var prosjektleder da prøveveggene ble satt opp. Han har også senere gjennomført målinger av veggene.

Liggende kledning med vanlig utlufting, sydvendt i Lillesand

Foto: Trygve Raen

 

Målsettingen var å lage en synlig referanse for bruk av ubehandlet ospekledning, samt å skaffe erfaring med ulike monteringsmetoder, typer av kledning, hvordan gråningen skjer på veggene og eventuelle andre forhold.

 

 

Stående tømmermannskledning med vanlig utlufting, nordvendt i Birkenes

Foto: Trygve Raen

Prøveflatene

er 120 x120 cm og det er produsert i 3 typer av kledning, nemlig:
· Liggende ufalset kledning (25x175mm og 19x175mm)
· Stående tømmermannskledning ( 25x175mm og 19x175mm)
· Stående låvekledning (19x175mm)

Bordene

er satt opp med ulike former for utlufting:
· Uten utlufting (direkte på vegg)
· Vanlig utlufting (utlufting med 20 mm sløyfer)
· Med avstandsknotter (utlufting med 20 mm sløyfer og avstandsknotter)

Stående tømmermannskledning med vanlig utlufting,sydvendt i Lillesand

Foto: Trygve Raen

 

 

 

Etter 10 år viser prøvefeltene at:

-etter ca. 6 måneder var  gråningen for det meste kommet svært langt selv om den  var noe ujevn. Lysest var det under takutstikk og på øvre halvdel av de liggende bordene. Etter ca. 2,5 år hadde alle prøveflatene en jevnere gråtone og det var liten forskjell på sydvegg og nordvegg.
-beste resultat (jevnt grå, uten grønske, sopp og løse fiber) får man når ospekledningen står i åpent lende, utsatt for vær og vind. Det er også her at gråningen skjer raskest.
-det er ingen sprekker å se i noen av materialene, verken på nordside eller sydside.
-med unntak av noen få bord i korte lengder, er materialene plane uten vridninger.

Man håper på å kunne gjennomføre en grundigere testing av prøveveggene i løpet av 2006.