Foreningen Norske Lauvtrebruk er en landsdekkende spesialforening for sagbruk som foredler lauvtrevirke

Ask til konstruksjoner, gulv, panel og redskap

Bruk 

Ask er det norske lauvtreslaget som samlet sett har de beste tekniske egenskapene. Det er også dekorativt med vakre tegninger. Derfor er askeveden svært anvendelig som materialer i gulv, trapper, dørstokker og alle typer innvendig bærende konstruksjoner. Spesielt er ask anvendelig som synlige dragere og stolper, i hel ved eller som limtre.
Ask egner seg også godt til kjøkkeninnredninger, paneler, møbler, skaft og listverk.
Tradisjonelt er virket brukt til finér. Askevirke ble lenge brukt til sportsartikler som ski, sleder og turnapparater, bygging av småbåter, skip og skuter.

 

Askepanel
Foto: Ragnar M. Næss

 

 

 

 

Tekniske egenskaper

Sammen med eik og alm hører ask med blant de ringporete treslagene. Det spesielle med disse treslagene er at innenfor visse grenser er virkesegenskapene bedre dess raskere treet vokser. Årringebredder på 3-4 mm gir den beste virkeskvaliteten.
Av de tekniske egenskapene er det særlig bøyestyrke, elastisitet og hardhet som fremheves. Virket er svært seigt, elastisk og slitesterkt.
Askevirket har lys gulaktig yteved og brunaktig kjerneved, som særlig kommer fram med alderen.
Veden er middels tung, hard og grovstrukturert med tydelige årringer.
Askevirket er lite varig, særlig i friluft og i kontakt med jord (mindre
enn 5 år). Virket er mer stabilt overfor syrer og baser enn andre lauvtreslag.

 

Smekre konstruksjoner i ask

 

Egenskaper Ask Gran Furu
Bøyefasthet, MPa 120 78 87
Trykkfasthet, MPa 52 43 55
Slagbruddarbeid, kJ/m2 68 40 40
Hardhet (radielt), MPa 41 12 19
Densitet (basis), kg/m3 550 380 440
Krymping (volum), % 13,2 11,7l 12,1

 

Mer informasjon se: Tekniske tabeller

 

Bearbeiding

Veden er lett å bearbeide, både for hånd og maskinelt. Høvling og pussing gir en hard og slitesterk overflate som lett lar seg behandle med maling, olje, politur, lut og lakk. Trevirket egner seg ikke så godt til beising.
Ved for hurtig tørking oppstår lett sprekker. Virket kan limes med alle typer lim. Askevirket kan man lett dampbøye og forme.
Spiker og skruer holder godt, men det bør forbores for å unngå sprekker
i endene.

 

 

Vekstkrav og utbredelse

Askeskog
Foto: Rmn

Ask (Fraxinus excelsior) vokser i Norge i et bredt belte langs kysten fra Østfold til Sogn og Fjordane, og finnes i spredte forekomster videre nordover til Frosta og Leksvik i Nord-Trøndelag. På Østlandet finnes den spredt nord til Ringsaker, Biri og Flesberg.
Ask er et varmekjært treslag som får best vekst på dyp, kalkholdig og moldrik jord med frisk fuktighet. Ask er spesielt ømtålig for frost som ung. Ung ask er skyggetålende, mens arten blir lyskrevende som gammel. Trærne må stå tett i ung alder bl.a. for å unngå “gaffelvekst”, men må tynnes som eldre om man ønsker kraftige trær med god diameterutvikling. Ask kan bli et stort tre under gunstige klimaforhold, og oppnå høyder opp mot 30 – 35 m og diametre på 100 cm.

 

Askeblad og stilk
Tegning: Egil Holme

 

Logg inn | Bli medlem | Rapporter feil

Nettsidene er utviklet av Bjørge Næss

Vennligst skriv inn ditt brukernavn og passord for å logge inn.


   Glemt passord?