Bruk

Or er velegnet til møbler, paneler, kjøkken og annen innredning, blant annet i spiskammers, da trevirket ikke setter smak.
Den passer meget godt som skrelt og knivskåren finér. Videre kan or anvendes til musikkinstrumenter, leketøy, kunstneriske formål, tresko og blyantproduksjon. Flis av or kan anvendes til røyking av matvarer. Treslaget egner seg godt til framstilling av trekull, spesielt for grilling. Orematerialer har også vært benyttet til konstruksjoner under vann som drikkevannsrør.

Kjøkkeninnredning i gråor

Lodge Alpin i Kvitfjell

 Tekniske egenskaper

Svartor og gråor har sammenfallende vedstruktur. Veden er homogen og lett.
Styrkeegenskapene er noe bedre enn for gran. Veden hos gråor er litt lettere, og den
sveller og krymper litt mer enn veden hos svartor. Svartorveden er lysebrun eller rødlig, og årringene er ikke spesielt synlige. Veden krymper relativt lite, er luktfri og setter ikke smak. Uimpregnert orevirke er lite varig i kontakt med jord og under vekslende fuktighetsforhold (mindre enn 5 år), men har derimot meget god varighet under vann. Impregnert orevirke kan brukes utendørs.

Mer informasjon se: Tekniske tabeller

Bearbeiding

Virke av or er lett å bearbeide, det kan poleres og få en meget pen overflate. Det lar seg enkelt behandle med maling og lakk. Veden kan lett gjennomfarges og har vært benyttet i imitasjon av andre tresorter. Svartor kalles ofte for Nordens mahogni. Nagler og skruer holder godt i veden. Veden kan impregneres med alle typer impregneringsvæsker eller plastmonomerer.

Svartorskog - nesten tropisk?

Foto: Ragnar M. Næss

Vekstkrav og utbredelse

Det finnes to arter av or i Norge, svartor (Alnus glutinosa) og gråor (Alnus incana). Artene har ulike vekstkrav, og derfor ulik utbredelse.
Svartor vokser i et belte langs kysten fra svenskegrensen til Sunnmøre og spredt videre nordover til Snåsa i Nord-Trøndelag. I innlandet finnes det spredte forekomster av svartor nord til Rendalen. Treslaget hører med blant de varmekrevende. Det får best utvikling på dyp, leirblandet, kalkholdig jord med stort vanninnhold, og finnes ofte langs bekker og bekkedrag og på araeler med høytstående grunnvann. Svartor er lyskrevende og tåler overskygging kun som småplante. Trærne kan under gunstige forhold nå høyder på over 25 m med diametre på 50 – 80 cm. Svartor blir sjelden mer enn 100 – 150 år

Svartor - tre,blad og rakle

Tegning: Egil Holme

Gråor er vanlig over hele landet, unntatt nord og øst i Finnmark og lengst syd i landet – i den nemorale sonen. Best vekst og utvikling har den på leirblandet, kalkrik moldjord med frisk fuktighet. Den er ofte å finne langs åker- og bekkekanter, elvebredder og strender. Gråor er imidlertid tøyelig i sine krav, og finnes også på
tørr og skrinn mark. Arten er relativt lyskrevende. Gråor blir sjelden noe stort tre, høyder på 18 - 20 m regnes som maksimalt. Den finnes ofte som krattskog, men frittstående trær kan oppnå god diameterutvikling.
Svartorskog, tegninger av svartor og gråor

Gråor - blad, rakler og nøtter

Tegning: Egil Holme