Trykk på tekniske tabeller eller et av treslagene så er du der.

I tillegg til en oversikt over tekniske tabeller , har vi beskrevet blant annet bruk og bruksområder for følgende lauvtreslag: alm , ask , bjørk , bøk , eik, kirsebær , lind , lønn , or , osp , rogn og selje .

Oversikt

I moderne tid har det aldri vært mer tømmer i de norske skogene enn det som er tilfellet i dag. Andelen av lauvtre har heller aldri vært større, og den øker stadig.
I 1994 importerte vi trelast av lauvtre for ca. en kvart milliard norske kroner. Tar vi med finèr, emner, parkettstaver og lignende, nærmer vi oss det dobbelte. Brukerne av dette er i hovedsak norske bedrifter innen trevare, innredning og møbel.

Ser vi på trelastdelen av dette er det eik, bjørk og bøk som utgjør hovedtyngden. De mørke tropiske treslagene opplever fall av markedsandeler.

Man stiller seg uvilkårlig spørsmålet hvorfor det importeres betydelige kvanta av lauvtrelast når det finnes ressurser i norske skoger. Mye av svaret ligger i tradisjoner, eller glemte tradisjoner. Som eksempel kan man trekke fram at man fra gammelt av benyttet bjørk i alskens husgeråd, redskaper og annet hvor man trengte et slitesterkt materiale. Men med industrialiseringen forsvant flere gamle produksjonstradisjoner. Lauvtre ble "et ikke interessant råstoff" for sagbruksindustrien, og "glemt" som ressurs for skogeierne.

Ustadeika som ble til stokkebåt

Ustadeika målte 32 m og med en diameter på 1,03 i rota ble bare 150 år gammel. Den sto i Skftenes skog i Grimstad. Sjøfartsmuseet har laget stokkebåt av treet.

Foto: Ragnar M. Næss

 

I de siste årene har norsk lauvtrevirke og norske lauvtreslag fått stadig større oppmerksomhet. Men fortsatt mangler det mye på kunnskap og informasjon om hvor kunnskapen er å finne. Under punktet treslag vil du kunne finne mye kunnskap om den enkelte tresorten. Vi jobber stadig med å oppdatere disse sidene og etterhvert vil vi også kunne vise flere eksempler på bruken av det enkelte treslag.