Bruk

Bøkevirke brukes vanlig i finérproduksjon og til finérplater og i harde sponplater. Det blir mye brukt til møbler, spesielt der det er behov for bøyde emner. På grunn av sin store slitestyrke egner det seg til parkett, skaftvirke, leketøy og sportsutstyr som i turnapparater. Videre brukes det i ispinner og spatler til kjemisk og medisinsk formål fordi den er lukt- og smaksfri.

Bøkegulv

Tekniske egenskaper

Bøk er et middels tungt treslag med meget gode styrkeegenskaper. Veden har en rødhvit til brunhvit farge. Veden er homogen og kan virker noe livløs. Hos eldre trær forekommer ofte en farget sone i sentrum av stammen, såkalt falsk kjerne. Bøkevirket er slitesterkt, og har stor hardhet i forhold til densitet. Uimpregnert virke
er lite varig under vekslende fuktighetsforhold og i kontakt med jord (mindre enn 5 år). En ulempe ved bøk er relativt stor krymping.

Mer informasjon se: Tekniske tabeller

Bearbeiding

Bøkeveden lar seg lett bearbeide, både maskinelt og manuelt. Bøk er det treslaget som egner seg best av våre treslag til bøyeforming etter dampbehandling. Den lar seg lett skrelle, skjære, høvle, lime, dreie og pusse. Ved skjæring på tvers av fibrene blir virket lett brent. Veden er enkel å overflatebehandle. Den er også lett å impregnere bortsett fra virke med falsk kjerne som ikke kan impregneres. Ved impregnering kan ulike typer impregneringsvæsker eller plastmonomerer brukes for å forbedre bøkevirkets holdbarhet, egenskaper og formstabilitet. En god del av bøkevirket går til fremstilling av trekull og brensel fordi brennverdien er høy.
Et finert bøkemøbel ?

Bøkeskog

Foto: Tor Gulliksen

Vekstkrav og utbredelse

Det meste av viltvoksende bøk (Fagus silvatica) i Norge finnes i Vestfold, men spredte forekomster finnes også i nedre Telemark og langs kysten ved Kragerø, Arendal og Grimstad. Verdens nordligste bestand av bøk finnes ved Seim i Nord-Hordland.
Bøk vokser ofte i blanding med andre lauvtrær og med gran. Den er varmekrevende, og trenger lang veksttid. Den trives best på kalkholdig, fuktig jord med frisk luftfuktighet, aller helst lett grusblandet leirjord. Bøk er et utpreget skyggetålende treslag, mer skyggetålende enn gran. Under gunstige vilkår kan bøk i Norge oppnå gjennomsnittshøyder på opp mot 30 m og diametre på vel 50 cm.
Treslaget er ømfintlig for frost og frostskade kan føre til at deler av kjerneveden blir mørkfarget – falsk kjerne

Bøk - blad og stilk

Tegning: Egil Holme