Bruk
På bakgrunn av sine gode tekniske egenskaper og vakre og varierte utseende egner virke av bjørk seg til gulv- og trappematerialer, paneler, kjøkkeninnredninger, møbler og innvendige dører.
Vektergården med limtre og gulv i bjørk |
Foto: Ragnar M. Næss |
Bjørkevirket inneholder ikke giftige stoffer, og er derfor utmerket som ispinner, tannstikkere, emballasje for matvarer og
spatler for kjemisk og medisinsk formål. Fordi virket ikke er allergifremkallende, og på bakgrunn av den høye slitestyrken,
er bjørka spesielt velegnet til produksjon av leketøy for barn. Veden hos henge-bjørka har i blant spesielle spesielle strukturer, som flammeved og masur (valbjørk)
Slikt virke er svært ettertraktet til mer eksklusive møbler, innredninger og som finér. Spesielt er masurbjørk blitt nyttet til knivskaft og i kunst og pyntegjenstander.
Tekniske egenskaper
Bjørkeveden har en hard og fin oppbygning. Fargen er gulhvit som også kan gå over i mer brunlige og rødlige nyanser. Årringene er ikke spesielt tydelige. Veden har et nøytralt utseende og en behagelig overflate.
Bjørk er et middels tungt treslag med veldig gode styrkeegenskaper. Veden er sterk, og tåler store belastninger og slitasje.
Veden krymper relativt mye sammenlignet med andre lauvtreslag, og vrir
og slår seg om den ikke belastes under tørkeprosessen.
Ubehandlet bjørkevirke er lite varig under vekslende fuktighetsforhold
og i kontakt med jord (mindre enn 5 år).
Egenskaper | Bjørk | Gran | Furu |
Bøyefasthet, MPa | 105 | 78 | 87 |
Trykkfasthet, MPa | 50 | 43 | 55 |
Slagbruddarbeid, kJ/m2 | 94 | 40 | 40 |
Hardhet (radielt), MPa | 44 | 12 | 19 |
Densitet (basis), kg/m3 | 500 | 380 | 440 |
Krymping (volum), % | 12,7 | 11,7l | 12,1 |
Mer informasjon se: Tekniske tabeller
Flammebjørk |
Foto: Tor Gulliksen |
Flammeveden har fibrer med jevnt bølget forløp som gir et flammet utseende. Denne veden forekommer for det meste hos hengebjørk og spesielt i nedre del av stammen under grov oppskrukket bark.
Flammebjørk er vakkert.
Masur eller valbjørk har brunfargete tegninger i veden som i tverrsnittet danner V-form der spissen peker inn mot margen. Brunfargen har alle overganger fra mørk til lys brun og helt over til hvitfarget, såkalt ismasur.
Masur |
Foto: Tor Gulliksen |
Bearbeiding
Bjørkevirke lar seg lett bearbeide, både for hånd og maskinelt. Det kan skjæres, skrelles, dreies og pusses uten problemer. Høvling kan være krevende når man jobber med flammet ved. Bjørk er lett å dampbøye, forme, lime og laminere.
Veden kan beises, poleres, lakkeres og males med alle typer av overflatemidler. Ved riktig valg av beisens og politurens komponenter kan man etterligne utseendet til andre treslag eller fremheve treets struktur bedre, noe som utnyttes i møbelproduksjon.
Stol i flammebjørk, Hødnebø as |
Møbelbedriften Hødnebø har i 100 år benyttet flammeved i sine møbler.
Ved impregnering kan forskjellige typer impregneringsvæsker eller plastmonomerer brukes for å forbedre bjørkevirkets holdbarhet, egenskaper og formstabilitet.
Ved spikring og skruing kan det være aktuelt med forboring for å unngå sprekker, særlig ved endene.
For å unngå soppskader hos tømmer og deformasjonsskader hos trelast må man bearbeide og tørke virket hurtig.
Vekstkrav og utbredelse
Blant skogstrærne er to arter av bjørk naturlig utbredt i norske sk
Foto: Ragnar M. Næss |
oger, dunbjørk (Betula pubescens) og hengebjørk (Betula pendula).
Dunbjørk er hardfør og forekommer over hele landet. Vedrens nordligste forekomst er registrert i Nordkapp kommune. Den er meget tøyelig i sine krav til jordbunnen, og kan vokse på myr og ellers jord med stort vanninnhold. Dunbjørka kan under gunstige forhold oppnå lengder på 20-25 m og den blir sjelden mer enn 100 år gammel.
Hengebjørk er mer varme- og lyskrevende, og vokser best på tørre og varme, næringsrike og kalkholdige vokseplasser. Den har sitt optimumsområde i Mjøstraktene og på Ringerike, men vokser i Norge nord til Salten, med enkeltforekomster i Narvik-området og i Pasvik. Hengebjørka kan under gunstige forhold oppnå lengder på over 30 m og den blir sjelden mer enn 150 år gammel.
Flott bjørketømmer |
Foto: Ragnar M. Næss |