Kledning

Jærmuseet med ospekledning

Foto: Ragnar M. Næss

Bruk

Materialer av osp er svært godt egnet til ytre kledning, blant annet fordi den nesten ikke sprekker og fordi den i møte med sol og regn, etter hvert får en vakker patinert gråfarge og en “myk” overflate. 

Panel og himling 

Ospehimling

Bjørk på veggene Behandlet med Livos olje

Foto: Ragnar M. Næss

Osp har et av verdens lyseste trevirke og nyhøvlet ospepanel brukt innendørs beholder sitt lyse utseende uten å falme. Det er derfor velegnet som panel og himling og som soveromsgulv på grunn av sin behagelig overflate og renhet.

Møbler

Stol osp

Foto: Hildegunn Lassemo

For de som ønsker lyse møbler og interiør er osp et godt valg.

Stol i osp

Produsent: Skreia Møbel-og treskjærerverksted

Foto: Bjørn Helge Bjørnstad

Badstu

Badstu i osp

Fo rdi virket ikke inneholder harpiks og har lave verdier for
varmeledning (konduktivitet), er det spesielt godt egnet til bruk som paneler
og benksviller i badstuer. Osp danner en fin overflate etter høvling og har lav varmeledningsevne som gjør at du ikke svir bakenden.Heller ikke ”svetter” materialene ut kvae. Derfor er ospa bedre egnet til badstu enn noe annet nordisk treslag. I Finland saunan’s hjemland, har osp lange tradisjoner som badstumaterialer både til benker og panel.
Bildet viser badstu i ubehandlet osp og materialene er levert av Lierne Høvleri
Det er også velegnet i kjølerom da veden ikke setter smak.

Fra gammelt av ble ospa mye brukt til emballasje for oppbevaring av
matvarer og til spiltau for hest. Osp blir videre brukt til fyrstikkproduksjon og kryssfinérplater.

Tekniske egenskaper

 Ospeveden er forholdsvis lett og homogen. Det er liten fargeforskjell på yte- og kjerneved. Fargen er gulhvit og lys, og holder seg lys også over tid. Årringene er ikke spesielt markerte, men de kan også være bølgeformede, spesielt i nedre del av stammen. Skåret virke fra slike trær har en pen, flammet struktur, særlig i et tangentialt snitt.
Virket krymper relativt lite. Testing av trelast viser at osp med fordel kan benyttes også til konstruksjonsformål, fordi det raskt avgir fuktighet, og dermed
reduserer faren for angrep av sopp og bakterier. En forutsetning er at virket har mulighet til å tørke.

Bøyelig osp

Foto: Inge Jahren

Når trevirket settes under høyt trykk, endrer egenskapene seg slik at det blir elastisk.

Mer informasjon se : Tekniske tabeller

Nærbilde av 10 år gml. ospekledning på sjøbod

Foto: Ragnar M. Næss

Bearbeiding

 Osp er lett å bearbeide, både for hånd og maskinelt. Veden kan skjæres, skrelles, dreies og pusses uten store problemer. Polering er imidlertid krevende. Veden lar seg lett lime, lakkere, male og beise. Høvling av virket er normalt lett, men kan være mer krevende hos virke med strekkved. Ubehandlet ospevirke er
lite varig i kontakt med jord (mindre enn 5 år). Osp brukt som kledning må aldri føres helt ned mot bakken, der fuktigheten er stor og mulighetene for å tørke opp er små. Yteveden lar seg lett impregnere, men kjerneveden er ikke impregnerbar.

Vekstkrav og utbredelse

Osp (Populus tremula) er utbredt over hele landet. De største osperessursene i Norge finnes på Sørlandet og Østlandet. Ospa er meget lyskrevende og trives best i lier med skredjord eller fin moldrik morene med friskt vannsig. For å unngå råte må ospa vokse raskt opp og avvirkes så snart treet er hogstmodent. På vassjuk og næringsfattig mark vil den vokse for langsomt og råtne. Det er målt høyder på osp i Norge opp mot 35 m. Osp blir sjelden et gammelt tre, vanligvis ikke over 100 år.

Osp i høstsol

Foto: Ragnar M. Næss