Bruk
Virke av rogn blir brukt på områder hvor det kreves stor kløyvestyrke, seighet og homogenitet. Treslaget er i tillegg svært dekorativt. Det er det beste treslaget for å lage kjegler og kuler, også fordi det er både er hardt, seigt og glatt. Ellers nyttes rognevirke til andre dreiearbeider, husflidsartikler, skaft til redskap og til brensel. Store dimensjoner kan gi fint panel og møbelvirke. Rognebær nyttes til bl.a. syltetøy, te, vin og likør.
De som ønsker litt eksklusivitet kan be om å få laget møbler i rogn.
Stol i rogn |
Designer og produsent: Hildegunn Lassemo |
Stol i rogn |
Produsent: Skreia Møbel-og treskjærerverksted |
Foto: Bjørn Helge Bjørnstad |
Innredning i rogn |
Foto: Setesdalsveden |
Tekniske egenskaper
Rognevirke har mange tekniske egenskaper til felles med virke av bjørk. Veden er middels tung og hard. Nyskåret materiale har lett for å sprekke om den ikke belastes under tørking. Det er markert fargeforskjell på kjerne- og yteved. Kjerneveden er smal og lys- til gulbrun, mens yteveden har islett av rosa og svak glans. Virket kan ved møysommelig bearbeiding, få en meget glatt overflate. Veden er lite varig, særlig i friluft og i kontakt med jord.
Gulv i rogn |
Egenskaper | Rogn | Gran | Furu |
Bøyefasthet, MPa | 108 | 78 | 87 |
Trykkfasthet, MPa | 61 | 43 | 55 |
Slagbruddarbeid, kJ/m2 | 110 | 40 | 40 |
Hardhet (radielt), MPa | 34 | 12 | 19 |
Densitet (basis), kg/m3 | 600 | 380 | 440 |
Krymping (volum), % | 18,0 | 11,7l | 12,1 |
Bearbeiding
Rognevirke lar seg lett bearbeide. Det lar seg skrelle og knivskjære til finér. Veden er vanskelig å spalte, men kan lett skjæres, dreies og presses. Virke av rogn tørker sakte og krever stor påpasselighet for å unngå at det oppstår små sprekker. Rundt kvister med uregelmessige forløp av fibre kan det oppstå fiberreisninger. Rogneveden er lett å lime, polere og beise.
Rosemalt tine i rogn |
Vekstkrav og utbredelse
Rogn (Sorbus aucuparia) har en naturlig utbredelse i hele landet. Rogn er et hardført, frostherdig og nøysomt treslag. Den kan vokse på nær sagt all slags mark. Best utvikling får den i frodige lier med friskt vannsig. Arten tåler skygge som ung, men har behov for mer lys og rom for å kunne utvikle seg til større
trær. Rogna kan bli 12 - 15 m høy. Treet blir sjelden mer enn 100 år gammelt.
Rogneski |
Rogneski har svært glatte såler. |
Rognetre |
Foto: Ragnar M. Næss |