Bruk

Alm har meget gode tekniske egenskaper og en vakker tekstur og farge.
Almeveden har stor slitestyrke og er meget anvendelig i parkett, gulv, trapper og dørstokker. Treslaget kan benyttes i alle typer innvendig bærende konstruksjoner, spesielt dersom man ønsker synlige dragere og stolper.
På grunn av sitt tiltalende utseende, egner alm seg også godt til paneler, møbler, geværkolber, finérproduksjon og til treskjærer og dreiearbeider.
Barken har høyt innhold av mineraler og kan brukes til garving og gulfarging.
Almevirke ble lenge brukt til sportsartikler og bygging av småbåter, skip, skuter og jernbanevogner. For å lage kjørel til husbruk ble alm tidligere brukt til lagging, bøkring og sveiping.

Stolsete i alm

Produsent: møbelsnekker Harald Lieungh, Sørum

Tekniske egenskaper 

Sammen med ask og eik hører alm til de ringporede treslagene. Det spesielle med disse treslagene er at innenfor visse grenser er virkesegenskapene bedre dess raskere treet vokser i diameter.
Almevirket har gulhvit yteved som dekker ca 1/3 av tverrsnittet. Kjernevedens farge varierer fra lys brun til sjokoladebrun. Veden har et fantastisk fargespill og grønnaktige sjatteringer.
Alm er et middels tungt treslag med meget gode styrkeegenskaper. Virket er seigt, elastisk og holdbart, med høy slitestyrke og hardhet.
Kjerneveden regnes som delvis holdbar i kontakt med jord (5 -10 år). Under vann er almevirket varig.
Yteveden lar seg impregnere, men kjerneveden kan betegnes som resistent
mot impregnering.

Mer informasjon se: Tekniske tabeller

Alm i nnredning i båt

Foto: Tor Gulliksen

Bearbeiding

Virke av alm lar seg lett bearbeide, både for hånd og maskinelt, men man må ha skarpe verktøy. Dreiing er lettest å utføre når veden er fersk.
Rettvokst og kvistfritt virke kan lett dampbøyes og formes.
All overflatebehandling gir godt resultat, enten man ønsker å beise, polere eller lakkere og virket kan limes med alle typer lim.
Ved hurtig tørking oppstår lett vridninger og sprekker. Spiker og skruer holder
godt i veden, men forboring anbefales for å unngå sprekker, særlig ved endene.

Almekrukke

Foto: Ragnar M. Næss

Vekstkrav og utbredelse

Alm (Ulmus glabra) vokser helt nord til Beiarn i Nordland, og er påvist i solvarme bergskrenter i Sør-Norge opp til 935 moh. I Trøndelag finnes den opp til 450 moh.
Alm forekommer i små renbestand, men finnes helst i blanding med andre treslag. Den regnes som et varmekjært treslag, og trives best i varme, sørvendte skråninger. Alm vokser best i næringsrik jord med frisk fuktighet. Trærne tåler godt frost, og er sterke mot vind og snø. Alm blir et middels stort tre under gunstige klimaforhold med høyder på 20 - 25 m. Høyeste målte tre står på en kirkegård i Risør og har en lengde på 35 m.

Alm - blad og frø

Almesyken

Almesyke (dutch elm disease) er i dag en trussel mot almetrær, også i Norge. Sykdommen er forårsaket av almesykesoppen (Ophiostoma ulmi). Denne soppen spres fra tre til tre først og fremst av biller i slekten Scolytus, almesplintborere, men også gjennom menneskelig adferd, gjennom redskaper som brukes ved beskjæring, transport av infiserte stammer og kvister og annet.
Angrep av almesyken er påvist i indre Oslofjordområdet. Almesplintborere er funnet langs kysten fra Østfold til Sognefjorden. Almesyken synes derfor ikke å være noen trussel for almetrær som finnes i Trøndelag og nordover.