Bruk 

Eikas gode styrkeegenskaper og vakre tegninger gjør at den kan brukes til alle innvendige bærekonstruksjoner som stolper og dragere, spesielt om man ønsker trevirke som både er sterkt og dekorativt.

Eik brukt som kledning.

Arkitekt MNAL Svein Lund, LUND HAGEM ARKITEKTER AS. Materialene er levert av Svenneby Sag og Høvleri

Foto: Svein Lund

Den gode slitestyrken gjør eikematerialer velegnet til gulv, parkett og trapper, ytterdører, dørstokker og vinduskarmer. Fordi Eikevirket egner seg også meget godt til møbler, paneler, kjøkkeninnredninger, finér og listverk.
Eikas kjerneved, -den mørke veden- er i naturlig tilstand det norske treslaget som har lengst holdbarhet i kontakt med jord og er derfor velegnet til kledning, terrasser, brygger, utemøbler og lekeapparater for barn.

Eik i lekeapparater

Foto: Ragnar M. Næss

Eika blir ofte kalt for et maritimt treslag fordi det tidligere i stor utstrekning ble brukt til skipsbygging. Fortsatt blir det brukt i båter, blant annet til spant fordi treslaget både er slitesterkt, seigt og tåler fuktighet godt..
Eikevirke har i lang tid vært brukt til ulike typer vannkonstruksjoner, da det har stor holdbarhet under vann. Flis av eik kan anvendes som reduksjonsflis til smelteverkene og på grunn av sin høye brennverdi er den ettertraktet til brensel.

Tekniske egenskaper

Stol eik

Produsent: Skreia Møbel-og treskjærerverksted

Foto: Bjørn Helge Bjørnstad

Sammen med alm og ask hører eik til de ringporede treslagene. Det spesielle med disse treslagene er at innenfor visse grenser er virkesegenskapene bedre dess raskere treet vokser i diameter. Eik er et middels tungt treslag med meget gode styrkeegenskaper. Virket er seigt og slitesterkt. Fargen varierer fra gulaktig til grå i yteveden, mens kjerneveden har fargenyanser fra gulbrun til grå- eller rødbrun. Årringene er svært markerte. Dette gir materialene fine tegninger og en grov tekstur. Veden har fin glans med breie og glinsende margstråler. Eik krymper relativt lite.
Ubehandlet kjerneved av eik har meget god varighet (15 -25 år i kontakt med jord). Yteveden til eik er derimot ikke varig. Spiker og skruer holder godt i veden.
Barken og veden inneholder mye garvesyre.

Eikestoler i Stortingsrestauranten

Levert av Hødnebø as

Mer informasjon se: Tekniske tabeller

Bearbeiding 

Rettfibret virke uten kvist kan bearbeides relativt lett både for hånd og maskinelt. Tettvokst virke med stor kvist krever skarpe verktøy av beste kvalitetsstål. Erfaringene viser at ukantet trelast er mer stabil enn kantet. En bør ikke skjære tykkere dimensjon enn 50 mm på grunn av indre spenninger som frigjøres når materialene tørker. Rettvokst eik gir fin overflate, men i ubehandlet tilstand har veden en forholdsvis grov tekstur.

Eikestokk med malme

Foto: Ragnar M. Næss

Den lar seg lett høvle, pusse og sandblåse, og egner seg godt til lakkering og behandling med f eks olje. Den er velegnet til dampbøying, og lar seg lett lime. Ved luting må man være påpasselig slik at trevirket ikke blir helt svart pga garvestoffer. Ved spikring må virket forbores.
I kontakt med jern og annet metall, kan det oppstå korrosjon og mørke fargeflekker. Man bør derfor benytte galvaniserte eller syrefaste nagler og spiker innenfor områder som er utsatt for fuktighet.

Eikespon på tak, Fjære kirke

Foto: Ragnar M. Næss

Vekstkrav og utbredelse

Vi har to eikearter i Norge, sommereik (Quercus robur) og vintereik (Quercus petraea). Sommereik finnes inn i landet til Hedmark og i et belte langs kysten fra Østfold til Rogaland, med spredte forekomster videre nordover til Edøy på Nordmøre, der vi finner verdens nordligste eikeforekomst. Vintereika forekommer spredt i et smalere belte langs kysten på Sørlandet.
Eika setter store krav til sommervarme og veksttidens lengde. Veksten blir best på dyp, næringsrik, frisk og moldrik jord. Den greier seg også på stiv leirjord, men ikke på sur jord eller torvmark. Eikeartene er skyggetålende som unge, men
blir lyskrevende som eldre.
Fordi eik lett setter vanris, er det nødvendig å sørge for et skyggende underbestand av f eks hassel, lind, lønn eller gran. Eika kan bli et meget gammelt tre og kan oppnå høyder på over 30 m og med diametre opp mot 100 cm.

Vakre eikedimensjoner, Skiftenes naturreservat

Foto: Ragnar M. Næss