Gjennomsnittsverdier for mekaniske egenskaper I hos norske lauvtreslag.

Verdiene i tabellen bygger på undersøkelser av F. Kollmann, Chr. Scheiber og R. Wagenführ, B. Kucera, L. Nagoda og M. Foslie.

Verdiene gjelder for små feilfrie prøver og må ikke brukes ved beregning av konstruksjoner.
Mer om dette tema i boken: Tre - naturens vakreste råstoff, utgitt på Landbruksforlaget 1999, ISBN 82-529-2167-1

I alt 4 tabeller forteller om ulike mekaniske egenskaper.

Tabell  A.

BØYEFASTHET, E-MODUL BØYING. STREKKFASTHET OG TRYKKFASTHET

Treslag	Bøye-	E-modul	Strekkfasthet		Trykkfasthet
	fasthet	bøying	Fiberretn.	Tang.	Fiberretn.	Tang.
	MPa	GPa	MPa	MPa	MPa	MPa
	sb12	Eb12	sSf12	sSt12	stf12	stt12
Alm (Ulmus glabra)	89	11,0	80	4,0	56	10,0
Ask (Fraxinus exelsior)	120	13,4	165	7,0	52	11,0
Bjørk (Betula pendula)	105	14,9	173	5,1	50	10,5
Bøk (Fagus sylvatica)	123	13,7	135	7,0	55	10,1
Eik (Quercus robur)	88	11,7	90	4,0	61	11,0
Kirsebær (Prunus avium)	95				50
Lind (Tilia cordata)	106	7,4	85	5,8	52	4,5
Lønn (Acer platanoides)	117	11,3	100		53	10,0
Svartor (Alnus glutinosa)	97	10,6	94		47	6,5
Osp (Populus tremula)	79	10,4			42	4,7
Rogn (Sorbus aucuparia)	108				61
Selje (Salix caprea)	37				35
Gran (Picea abies)	78	11,0	90	2,0	43	5,1
Furu (Pinus sylvestris)	87	12,0	104	3,0	55	7,7

Bøyefasthet viser hvor stor belastning en bjelke tåler før den knekker. Statisk bøyefasthet er en av trevirkets viktigste egenskaper.
E-modul bøying gir uttrykk for prøvestykkets motstandskraft mot å deformeres.
Strekkfasthet parallelt med fibrene gir uttrykk for prøvestykkets motstandskraft mot destruksjon i trykk- eller skjæresoner og er en viktig indikator på trevirkets styrke.
Trykkfasthet gir uttrykk for prøvestykkets motstandskraft mot sammentrykking..
           

Tabell B. 

 

Skjærfasthet, torsjonsfasthet, E-modul-fasthet og slagbrudd      

Treslag	Skjærfasthet		Torsjons-	E-modul	Slagbrudd
	Radial	Tang.	fasthet	torsjon	arbeid
	MPa	MPa	MPa	MPa	kJ/m2
	tSr12	tSt12	td12	Ed12	A12
Alm (Ulmus glabra)	7,0				60
Ask (Fraxinus exelsior)	12,8		22,0	1190	68
Bjørk (Betula pendula)	10,5	12,9	22,5	913	94
Bøk (Fagus sylvatica)	8,0		19,0		83
Eik (Quercus robur)	11,0		20,0	960	75
Kirsebær (Prunus avium)
Lind (Tilia cordata)	4,5		15,0		50
Lønn (Acer platanoides)	9,0				65
Svartor (Alnus glutinosa)	4,5		13,4		55
Osp (Populus tremula)	6,0				40
Rogn (Sorbus aucuparia)
Selje (Salix caprea)
Gran (Picea abies)	6,7		9,0	660	40
Furu (Pinus sylvestris)	10,0		16,0		40

Skjærfasthet parrallelt med fibrene er den skjærspenning som fører til forskyvning/ brudd mellom to parallelle lag i prøvestykket.
Torsjonsfashet gir uttrykk for prøvestykkets motstandskraft mot å deformeres ved torsjon.
Slagbrudd-arbeid gir uttrykk for trevirkets evne til å tåle sjokkbelastning.

Tabell C. 

Hardhet og spaltefasthet

Treslag	Hardhet etter Janka i N			Spaltefasthet i MPa
	Radial	Tang.	Lengde-	Radial	Tang.
			retn.
	Hr12	Ht12	Hl12	skr12	skt12
Alm (Ulmus glabra)	5100 (K)	5100 (K)	6400 (K)	0,6	0,7
Ask (Fraxinus exelsior)	6800 (W)	6800 (W)	7400 (W)	0,7	1,1
Bjørk (Betula pendula)	4400 (KU)	4500 (KU)	5000 (W)	0,7	0,9
Bøk (Fagus sylvatica)	6500 (W)	6500 (W)	7800 (K)	0,7	1,0
Eik (Quercus robur)	5600 (W)	5600 (W)	6600 (W)	0,6	0,8
Kirsebær (Prunus avium)	4100 (N)
Lind (Tilia cordata)	1500 (P)	1500 (P)	3300 (K)	0,4	0,6
Lønn (Acer platanoides)	5200 (K)	5200 (K)	6700 (K)	1,0
Svartor (Alnus glutinosa)	2500 (P)	2500 (P)	4400 (K)	0,7
Osp (Populus tremula)	2600 (T)	2500 (T)	3600 (T)	0,5	0,7
Rogn (Sorbus aucuparia)
Selje (Salix caprea)
Gran (Picea abies)	2100 (T)	2300 (T)	2700 (K)	0,2	0,3
Furu (Pinus sylvestris)	2500 (K)	2500 (K)	3000 (K)	0,2	0,4

Hardhet er treets evne til å yte motstand mot inntrengning av et hardt legeme. Denne egenskapen har stor betydning der det kreves stor slitasjestyrke.
Spaltefasthet viser trevirkets motstand mot spalting/kløyving.

Tabell D.
Spikerfasthet og skruefasthet

Treslag	Spikerfasthet i N/mm		Skruefasthet i N/mm
	Radial	Tang.	Radial	Tang.
	Fspr12	Fspt12	Fskr12	Fskt12
Alm (Ulmus glabra)
Ask (Fraxinus exelsior)
Bjørk (Betula pendula)	23	25	159	159
Bøk (Fagus sylvatica)
Eik (Quercus robur)
Kirsebær (Prunus avium)
Lind (Tilia cordata)
Lønn (Acer platanoides)			1,6
Svartor (Alnus glutinosa)
Osp (Populus tremula)	12		91
Rogn (Sorbus aucuparia)
Selje (Salix caprea)
Gran (Picea abies)
Furu (Pinus sylvestris)

Spikerfasthet viser trevirkets evne til å yte motstand mot uttrekking av spiker. Normalt er spikerfastheten betydelig større på tvers av fibrene enn i fiberretningen.
Skruefasthet viser trevirkets evne til å yte motstand mot uttrekking av skrue. Skruefastheten er vanligvis noe større i radialretning enn i tangentialretningen.